Ernæringsfysiolog: Ikke sunnere å spise glutenfritt
Studier viser at forekomsten av matallergi og intoleranse er betydelig lavere enn det nordmenn selv hevder. Likevel kutter mange ut diverse matvarer - også for barna.
Ifølge Norges astma og allergiforbund oppgir én av fire nordmenn at de reagerer på enkelte matvarer, og hver tredje småbarnsforelder forteller at barnet har matoverfølsomhet. Tallet samsvarer imidlertid ikke med studier om antallet som faktisk har matallergi og inntoleranse.
Vibeke Landås, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, tror at økt fokus på glutenfri kost kan påvirke mange til å tro at et kosthold uten melk og gluten er sunnere.
Har du lest denne? De vanligste matallergiene hos barn mellom fire og 15 år
– Det økte fokuset på matintoleranser gjør at flere nå prøver ut dietter på egen hånd. I beste fall gjør det at folk som har gått rundt med uavklarte intoleranser i mange år kan finne ut hva de reagerer på. Spesielt er hvete en matvare som kan gi magebesvær hos enkelte, uten at det dreier seg om allergi eller cøliaki. Med økt fokus blir også utvalget av allergimat i hyllen større, noe alle med allergier og intoleranser drar nytte av, sier hun til Familieliv.
Få med deg: Skal du gi barna kosttilskudd?
Ekspert: Ikke eliminer
De senere årene har det nærmest blitt en trend å kutte ut enkelte matvarer fordi man mener man ikke trenger eksempelvis gluten eller laktose. Det er ikke noe ernæringseksperten vil anbefale, med mindre det skyldes mistanke om allergi eller intoleranse.
Les også: Den sukkerfrie barnehagen
– Konsekvenser av eliminasjon er ofte et mer næringsfattig kosthold. Barn som ikke får i seg meieriprodukter har et mye lavere inntak av en lang rekke næringsstoffer enn andre barn, samt et høyere sukkerinntak. I studier ser man også at melkeallergikere som gruppe legger dårligere på seg og strekker seg dårligere, sier Landås, og fortsetter:
– Glutenfrie ferdigprodukter er i stor grad basert på ris-, mais-, potet-, eller hvetestivelse, og inneholder lite fiber og næringsstoffer. Det er altså ikke sunt å spise glutenfritt, med mindre du aktivt bruker de mer næringsrike glutenfrie kornslagene. Dette krever mer bevissthet og innsats.
Av glutenfrie kornsslag med mye næring nevner ernæringsfysiologen quinoa, hirse, teff og bokvete.
Les også: Ny rapport: Overvekt blant barn økende problem i Afrika og Asia
Landås legger vekt på at det i tillegg til det ernæringsmessige også kan ha praktiske konsekvenser for barna når man skal spise sammen med andre i sosiale settinger.
– Voksne tar sine egne valg, og kan lettere stå i dette, men for barn er det ikke alltid like morsomt å måtte ha egen mat og egen kake i barnehagen, og være redd for å få i seg noe de ikke tåler, sier hun, og legger til:
– Stort sett er det flere helsemessige ulemper enn fordeler med en eliminasjonsdiett. Den eneste fordelen måtte være at hvis man virkelig unngår gluten og melk konsekvent, blir man nødt til å lage mye mer mat fra grunnen av. Dette vil jo ofte i seg selv gi et sunnere kosthold. Samtidig hadde kosten blitt enda sunnere om du laget maten fra grunn - og også inkluderte korn- og meieriprodukter.
Så du denne? Ny forskning: Overvektige menn har større sjanse for å få store barn
Slik finner du ut hva du reagerer på
Landås mener imidlertid at det økte fokuset på intoleranse og allergi også kan ha negative konsekvenser.
– Jeg er bekymret for at trenden vil medføre misforståelser som kan utgjøre en fare for allergikere, ettersom gruppen som sier de ikke tåler en matvare er blitt så sammensatt.
Hun mener det blir svært utfordrende for omgivelsene å skille på de som blir alvorlig syke av små mengder gluten og de som bare unngår hvetemel fordi de tror det er sunnere, og fordi de får luft i magen av å spise store mengder.
Les også: Slet med spiseforstyrrelse i 13 år: – Trodde ikke jeg kunne bli gravid
Vibeke Landås anbefaler at det første man gjør ved mistanke om allergi eller matintoleranse hos seg selv eller barnet, er å kontakte fastlege for å avklare om det kan være andre årsaker til plagene.
– Dersom man ikke finner andre årsaker, kan man forsøke å eliminere enkelte matvarer helt konsekvent i fire til seks uker, og se om symptomene forsvinner. Gjør de det bør man igjen reintrodusere, for å se om symptomene kommer tilbake. Gluten bør ikke elimineres før man har avkreftet cøliaki ved blodprøve, råder hun.
Lege om kroppspress: Ikke uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack
Stadig mer helsebevisste
– Noe av grunnen til det økte fokuset på allergikost kan delvis være at vi har mer kunnskap, samtidig som forekomsten av allergier og intoleranser økt, mener Karoline Steenbuch Lied, matfaglig ansvarlig hos Grete Roede AS.
Det er likevel ikke samsvar mellom forekomst av allergi og andelen som følger dietter fri fra for eksempel gluten eller laktose, skal vi tro eksperten.
– Det har faktisk vært en økning i omsetningen av glutenfrie produkter på inntil 26 prosent hvert år de senere årene. I tillegg rapporterte Tine om 140 prosent økning i laktosefrie produkter fra 2012 til 2013.
Steenbuch Lied mener tallene kan tyde på at noen bruker disse produktene av andre årsaker enn reelle allergier, og tror noen er av den misoppfatning at disse diettene både er sunnere og kan bidra til vektreduksjon.
– Det ironiske i det, er at glutenfrie produkter ofte inneholder mer sukker og mindre fiber, og i utgangspunktet ikke er sunnere enn tilsvarende glutenholdige produkter, understreker hun.
Les også: Ny forskning: Barn uten hage har større sjanse for å bli overvektige
Advarer mot kutt av matvarer
Karoline Steenbuch Lied presiserer at mat som inneholder gluten, som brød og kornvarer, er vår viktigste kilde til fiber, samt til flere nødvendige vitaminer og mineraler. Dette er stoffer som mange nordmenn i utgangspunktet sliter med å få i seg nok av.
Mens glutenallergikere må holde seg fullstendig unna gluten, kan laktoseintolerante innta litt laktose hver dag.
– Det finnes en rekke laktose-reduserte og laktosefrie produkter på markedet. Og faste hvite oster er naturlig laktosefrie. Dette er ikke alle klar over, og mange som har laktoseintoleranse kutter derfor ut alt av melkeprodukter. Det er både unødvendig og uheldig, ettersom melkeprodukter er en god kilde til en rekke næringsstoffer, sier Steenbuch Lied til Familieliv.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.