Familieliv har denne uken fortalt om mennesker i norske byer som hjelper flyktninger og asylsøkere med å integreres, slik at de kan bidra som alle andre i samfunnet. Blant dem er REMA 1000-kjøpmann i Seljord, Atle Bringsås, som henter inn asylsøkere til butikken som språkstudenter. 

Bringsås møter fra tid til annen mennesker som sier de er lei av å betale for folk som ikke tar sin del av ansvaret for fellesskapet, men han mener at dét er et stort argument for å bidra: Hjelp dem i jobb, så slipper du å betale for dem. 

– For det gagner jo alle, uansett hvilket politisk ståsted du har, mener han. 

Bakgrunn: Har Sandefjord funnet suksessoppskriften på integrering?

Det er imidlertid ikke alle som hjelper i like stor grad som Bringsås. Hele befolkningen er i dag engasjert i integrering, men der den ene halvdelen forsøker å fremme integrering, arbeider den andre halvdelen like hardt for å motvirke den, mener seniorforsker ved Agderforskning, Eugene Guribye. 

– Vi er dessverre i ferd med å ta to steg bakover. Integrering betyr å skape nye «vi» hvor alle kan inkluderes. Men tendenser i både Norge, Europa og som vi har sett, i USA, er en økende polarisering mellom «vi» og «de andre». Dermed blir utenforskap en av vår tids største utfordringer, sier han til Familieliv. 

Så du denne? Ville hjelpe flyktninger - ble kjent med Najibullah

– Uansett vil det være galt

Guribye mener at mange tror at integrering handler om at innvandrerne skal bli så «norske» som mulig, samtidig som de i realiteten aldri vil bli fullt ut akseptert som «norske». 

– Der enkelte bruker hele sin fritid i frivillige organisasjoner for å bidra, vil andre hermetisk stenge grensene og helst kaste ut alle innvandrere om mulig, sier han. 

Han fortsetter:

– Vi vil se at de landene som lykkes best i å finne måter å få de nyankomnes ressurser i spill på, både i arbeidsliv, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn og nabolag, vil stå seg langt bedre enn de land som gir seg hen til nostalgiske tanker om å bevare kulturen slik den alltid har vært. Sannheten er at kulturer til enhver tid er i endring, sier forskeren. 

Les også: Vil inkludere flyktninger gjennom fotball

FLYKTNINGSTRØM: Seniorforsker Eugene Guribye mener vi i dag lever i en global verden som krever helt nye typer fellesskapsløsninger. I fjor kom det over 31.000 asylsøkere til Norge, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.  Foto: NTB SCANPIX

Ikke en kontorjobb

Seniorforskeren mener også at ansvaret for at nye innbyggere skal integreres ikke er en oppgave det offentlige kan løse alene, og at man lykkes bedre med integrering hvis alle gjør litt av jobben.  

– Integrering er ikke en kontorjobb. Du kan ikke gå på et kontor og bli integrert. Forskningen viser for eksempel at for å få arbeid, må du ha et nettverk. Det offentlige bør i større grad utforske nye måter å skape møteplasser og nettverk, men til syvende og sist handler det om at innvandrere må bli en del av våre dagligliv, og da må vi invitere dem inn på en kaffe, gå i bursdagene og bryllupene deres når vi blir invitert, og ikke legge jobbsøknader fra personer med utenlandske navn nederst i bunken. Vi har allerede sett at når hele samfunnet stiller opp, lykkes man langt bedre med integrering, slik tilfellet for eksempel var for polske flyktninger på 80-tallet. 

Så du denne? Bruker TV-aksjonen som døråpner for å snakke med datteren (8) om krig og urettferdighet

Venner og nettverk

Forskningen Guribye viser til er gjort av by- og regionforskningsinstituttet NIBR, som skrev en artikkel om nettopp dette i Aftenposten i februar. Der konkluderte de med at innvandrere blir en del av samfunnet ved hjelp av norskkunnskaper og jobb, og at venner og nettverk er avgjørende for at innvandrerne skal gå fra å være nettopp «innvandrere» - til å bli konkrete personer. 

– Det mangler både vilje og kunnskap. Vi må forstå at det er gjennom å systematisk bidra til utenforskap at parallellsamfunn oppstår. Vi må forstå at vi alle må bidra for å få dette til å fungere som et samfunn, og vi må forstå at de gamle fellesskapene som vi var vant til da vi vokste opp ikke lenger er bærekraftige. Vi lever i en global verden som krever helt nye typer fellesskapsløsninger, sier Guribye.

Les også: Psykolog: Involver barna i frivillig arbeid

Han mener også at det kan bli en konfliktfylt vei mot integrering, slik utviklingen har vært de siste årene. 

– Vi lever i en tid av store omveltninger både kulturelt, samfunnsmessig og teknologisk. Endringene skjer så hurtig at mange føler seg utrygge. Verden vi kjente da vi vokste opp er i ferd med å forsvinne, og etter hvert vil vi måtte innse at det ikke er noen vei tilbake til fortiden. Om noen få generasjoner tror jeg vi tenker helt annerledes rundt alt dette. Men det kan se ut som det blir en konfliktfylt vei slik utviklingen har vært de siste årene.