Blogg: Fem tips for far på føden
Fødselen. En magisk opplevelse som alle foreldre ser frem til med forventning og en dose skrekk. Her er fem tips som forhåpentligvis vil gjøre fars opplevelse best mulig.
Skrevet av Familieliv-blogger Ole Morten Knudsen, også kjent som «Superpapsen»:
Det er noe spesielt i å se den personen en elsker mest i verden vri seg i smerterier samtidig som hun forsøker å sette et nytt liv til verden. Selv har jeg vært med på to fødsler. Men jeg vil ikke omtale meg som noen ekspert på området av den grunn. Alle fedre har vært der, og alle fedre har utvilsomt en historie å fortelle. Og om du er en vordende far vil du utvilsomt få høre en historie eller to fra kolleger og venner om hva du kan forvente.
Men én ting er sikkert. Ingen fødsel er lik. Så om en forteller om en 72 timers fødsel med store smerter, så vil en annen utvilsomt kunne kontre med ti minutters-historien hvor han nesten gikk glipp av å se sitt eget barn bli født.
Så selv om jeg altså har vært med på begge fødslene til mine egne døtre, så har jeg dessverre lite informasjon å gi når det kommer til hvordan din fødselsopplevelse vil bli. Men kanskje vil disse fem små tipsene likevel komme til nytte på veien.
Blogg: La mamma sove lenge i helgene!
1. Ta til deg den kunnskapen du kan få
Folk er forskjellige. Mens noen syns det er interessant å se hva som skal komme, vil andre vite minst mulig. Før Thelma ble født var mammaen mildt sagt opphengt i temaet og fikk meg til å bli med på både smertelindringskurs ved sykehuset, og pappakveld på fødselsforberedende yoga. Ikke minst så vi oss gjennom serien «Jordmødrene» på NRK - ikke akkurat til min store glede.
Dette er nok ting mange menn vil vegre seg for. Men jeg angret ikke da vi stod midt i fødselen. På sykehuset hadde jeg allerede fått praktisk informasjon om hvor vi i det hele tatt skulle gå inn når vi ankom. På fødselsforberedende yoga hadde jeg fått god informasjon om både rietelling, pusteteknikk og hva en «åpning» egentlig betyr. Og gjennom «Jordmødrene» hadde jeg et inntrykk av synet som ville møte meg når vi først var i gang. Tro meg, om du ikke har en anelse om hva som kommer, vil du kunne bli satt ut.
Alt dette medførte at jeg, mer eller mindre, kunne være en oppegående støtte for mammaen når det gjaldt. Å forvente at en fødende kvinne skal sette deg inn i både veien til fødestua, belære deg om rietelling og gi deg noen beroligende ord på veien når det hele faktisk står på, vil være for mye å forlange.
Blogg: Pappa, krev din rett!
2. Ta ansvaret for din egen fødebag
«Fødebag» er et begrep de fleste gravide kvinner kjenner til, men som de færreste menn egentlig har noe særlig kjennskap til. Her ligger alt som mamma skal ha med seg på fødestuen pakket og klart. Men hva har du tenkt å ta med deg?
Jeg anbefaler sterkt at du ikke overlater ansvaret her til den vordende mor. For i så fall vil du stå igjen med lite annet enn skifteklær og kanskje et overmodent eple. Men en fødsel kan ta tid, så du vil kunne trenge en matpakke og kanskje en sjokolade eller to så blodsukkeret holder seg oppe. Det vil være flaut om du gikk glipp av ditt eget barns fødsel fordi du måtte ut og kjøpe en pølse i sykehus-kiosken underveis.
Ikke minst trenger du et godt kamera som er ladet og klart når det hele er forbi og lykken skal foreviges. En deodorant kan være smart å ha i bakhånd så du er klar når din nye verdensborger skal hilse på pappa for første gang, med mindre du vil at barnet skal bli møtt av en dunst med stress-svette. Og kanskje en brus, eller gjerne to, så du har en til mammaen også underveis.
Er du så heldig at du er på et sykehus med badekar på fødestua, trenger du likevel ikke ta med badebukse. Karet er neppe ment for deg. Og Pondus-bladet kan du legge igjen, for det blir antageligvis ikke tid til lesing, hverken underveis eller etterpå.
Blogg: Mammapolitiet, rull inn puppen og ta dere en drink!
3. Vær aktiv
Det finnes skrekkhistorier fra jordmødre om fedre som tar jobbsamtaler underveis i fødselen, eller sitter apatiske i stolen ved siden av og er mest interessert i å få det hele overstått. Ikke bli en av dem, og ikke la deg utmanøvrere av jordmødre som kanskje ser på pappaer som et forstyrrende element. Jeg har selv opplevd å bli tatt imot av jordmor på føden, for øvrig en veldig dyktig jordmor som var svært flink i faget sitt. Hun var tydeligvis noe usikker på mine evner, og møtte meg med «DU må være sliten nå, sett deg litt her og slapp av du». Hun forsøkte så å plassere meg i en slitt lenestol i et bortgjemt hjørne hvor det merkbart hadde sittet mang en nervøs pappa før meg. Men husk at dette også er din fødsel. Så stå ved hodegjerdet på senga. Da har mammaen blikkontakt med deg samtidig som du ikke står i veien for jordmor. Og gi all din kjærlighet til mammaen før og under situasjonen hun befinner seg i.
Men ikke la det ta overhånd. Utrop som «Kom igjen! Dette klarer du! Det er ikke stort større enn en ananas du skal presse ut!» blir ikke nødvendigvis godt mottatt av noen.
Les også: Når andre arøperdine baby-nyheter
4. Lær deg å servere saft!
Det var ikke helt uten grunn at jordmor forsøkte å få meg av veien fortest mulig. For helt ærlig så er vi fedre som et femte hjul på vogna under fødselen. Jordmødre har sin oppgave i rommet, og leger og sykesøstre, som løper litt til og fra etter behov, vet også stort sett hva de skal gjøre. Og mammaen har utvilsomt også en sentral rolle i livets drama. Men hva med oss fedre?
Her finner nok alle sin løsning, men jeg innså raskt at mitt beste bidrag bestod i å være der for mammaen, nikke litt fårete når hun så på meg med smerte i blikket og servere store mengder saft. Jeg vil utrope meg til saftmesteren der jeg stod ved hodegjerdet og tilbød mammaen glass etter glass med både rød og gul saft. For å si det slik, tok det lang tid etter begge fødslene før hun i det hele tatt orket å se på et glass med saft igjen.
Så du denne? Facebook-vennene avslørte at sønnen var født
5. Ta kontrollen når ting sklir ut
Selv om jeg beskriver pappaen, og til tider også meg selv, som en slags idiot på fødestua, så har vi en veldig viktig del i fødselen. Det viktigste er nok at vi i det hele tatt er til stede så den vordende mor har en person hun er trygg på i rommet når det hele er i gang. Vit at selv om du føler deg utilpass og malplassert, så er du kanskje den viktigste personen i rommet for mammaen der og da.
Den aktive rollen tiltrer du når du merker at ting skjærer seg. Det å føde er utvilsomt en påkjenning, og det er kanskje ikke akkurat i det øyeblikket kvinnen er på sitt mest oppegående punkt i livet. Så det kan hende jordmoren, som du synes er verdens hyggeligste, går helt på tvers av hva mamma ønsker eller trenger akkurat der og da. Eller at dere føler at legen burde vært til stede for lenge siden, da er det din oppgave å si ifra, for det er du som kjenner mammaen best.
Så skal det understrekes at jordmødre er helproffe på faget, og at legene er fantastisk dyktige her i landet, så disse situasjonene er heldigvis sjeldne. Men samtidig er det du som kjenner mammaen best og som må tale hennes sak i en situasjon hvor hun neppe vil kunne gjøre allverdens rede for seg selv.
Blogg: Mitt første møte med helsestasjonen
Bonustips: Nyt!
Jeg slenger på et lite bonus-tips på slutten. For det som står nevnt over er neppe tingene som medfører at fedre gleder seg mer til fødselen enn tidligere. Men tro meg, det er en helt spesiell opplevelse: Å være med på fødselen av sitt eget barn. Og minnet om alle bestrebelsene vil så å si forsvinne som dugg for solen når barnet endelig er der. Det er da det er på tide å nyte fruktene av innsatsen sammen med mammaen og fordype seg i de nyfødte øynene. Og ikke tenke alt for mye på at det er nå den virkelige jobben begynner.
Så du denne? Dette tenker vi på når vi velger navn til barna våre
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.