– Barn bør absolutt ikke se nyheter uten at man overvåker hva de ser. Barn under ti år bør neppe se en vanlig nyhetssending i det hele tatt, mens barn over ti år kan se det med voksne til stede, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Hun mener man med fordel kan styre unna nyhetssendingen på TV og heller velge ut de nyhetene man mener barnet bør se på nett, og heller vise et begrenset utvalg derfra.

Har du oversikt? Dette må du vite om de ulike appene barna dine bruker

Føler seg personlig utsatt

– Nyhetene slik de vanligvis blir presentert er beregnet på et voksen publikum, både i valg av tema, formuleringer og ikke minst billedbruk. Det er valgt ut det som virker mest viktig, og i stor grad katastrofer, reportasjer fra krig, sult, terror, eller store politiske konflikter.

Barnepsykologen forklarer at barnas hjerne fungerer slik at de blir lettere skremt enn det voksne blir. Samtidig mangler de evnen til å distansere seg fra det de ser og beregne sannsynligheten for at de kan bli utsatt for det samme.

– Vi voksne kan bli forskrekket, oppgitte eller medfølende, men vi blir sjelden direkte redde for vår egen sikkerhet når vi ser nyheter. Barn derimot føler seg svært lett personlig utsatt. I tillegg vekkes gjerne, og heldigvis, barns empati lett. Det gjør at de kan bli svært fortvilte på vegne av for eksempel barn de ser er utsatt for sult, bomber eller overgrep.

Fikk du med deg denne? Når barna vil bli internett-stjerner

«Kan dette skje, kan alt skje»

En annen ting som er vanskelig for barna er å forstå omfanget av en hendelse, forklarer Gerhardsen.

– Hører en seksåring at 150 stykker er døde av ebola, vil det tilsvare omtrent alle barnet kjenner. Hun eller han skjønner ikke at det er en ørliten promille av verdens befolkning, og at sannsynligheten for at hun eller noen andre i omgivelsene skal bli rammet er forsvinnende liten. For henne er denne sykdommen nå en høyst reell trussel.

Barn opererer også gjerne etter mottoet «kan dette skje, da kan alt skje». Det er derfor en dårlig ide å la barna eksponeres for nyheter uten å selv være til stede og svare på spørsmål og forklare dem hva de er vitne til, mener barnepsykologen.

– Setter du en åtteåring alene foran Dagsrevyen, ender du fort opp med et forvirret og fortvilet barn, som føler seg personlig truet, blir generelt engstelig, og som på sikt kanskje blir mindre empatisk med andre, sier hun.

Redd for trøtte barn? Barnepsykolog om julekosen: La barna være oppe så lenge de orker

Fortell at det finnes en løsning

Gerhardsen har selv møtt mange barn som er redde for at huset skal brenne ned, at en av foreldrene skal bli syke og dø eller at skolen skal bli utsatt for et jordskjelv etter å ha sett noe de kanskje ikke burde sett.

– Du kan gjenfortelle viktige hendelser for barn. Barn i småskolealder må gjerne bli informert om at det finnes barn og voksne som ikke har mat, som trenger et sted å bo, som opplever krig og så videre, men samtidig bør du presentere en form for løsning.

– Fortell om Leger uten grenser, SOS-barnebyer, FN sine tiltak og forklar at vi kan samle inn penger og sende for å hjelpe. Fordelen med gjenfortelling er at du har full kontroll på hvor dramatisk du skal formulere deg, og dermed hvilke bilder barnet får for sitt indre, legger hun til.

Høysesong for influensa: Hold barna friske i julen med disse rådene

Ved lokale hendelser som drap eller ulykker i nærmiljøet mener Gerhardsen mye handler om å overveie ordene sine, for å unngå at barna blir redde. Det er bedre at de får høre om situasjonen fra en voksen, enn at de hører bruddstykker eller spekulasjoner og rykter fra jevnaldrende.

– Forklar nøkternt hva som har skjedd, unngå skremmende eller blodige detaljer, prøv å forklare hvorfor det skjedde, og ikke minst hvorvidt dette fortsatt er en trussel. Det siste glemmer vi gjerne, men det er det barnet ofte blir mest skremt av.

Få med deg: Siris overlevelsesguide for forvirrede mammaer