Er tenåringen din klar for et år i utlandet?
Mange unge drømmer om et år utenlands. Slik finner du som forelder ut om sønnen eller datteren din er klar for det.
Fordelene ved å være utvekslingsstudent på videregående er mange og store, og for de aller fleste er et lengre opphold i utlandet en opplevelse for livet.
– Den mest åpenbare fordelen er man lærer seg et språk. Det finnes ikke noe bedre måte å lære seg språk på, enn å reise til det aktuelle landet, være en del av kulturen, og snakke språket hver eneste dag, sier forfatter av boken «utvekslingselev - et skoleår i utlandet» Olav Schewe.
Ta testen: Er du klar for et skoleår i utlandet?
Schewe har selv vært utvekslingselev på videregående, og var den første fra Norge som reiste på elevutveksling til to land i løpet av ett år: USA og Tyskland.
– Du kan når som helst senere i livet reise til et annet land, men du kommer likevel ikke like tett på innsiden som du gjør når du bor hos en lokal familie og går på en lokal skole, sier han og legger til:
– I og med at man blir satt i en helt ny setting og i et helt nytt miljø, lærer man også sin egen bakgrunn og seg selv bedre å kjenne; hva som er sterke og svake sider, og hva som er viktig for en.
Han får støtte av Ole Kristian Bratset, president i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad.)
– Man får en unik og spennende opplevelse som man lærer utrolig mye av, og vokser på. Det gir en kunnskap om språk og kultur som man aldri kan tilegne seg som elev i Norge, og man utvikler seg til å bli sterk og selvstendig og skaffer seg et nettverk for livet. Verden blir stadig mindre, og kunnskap og erfaring fra andre land vil bare bli viktigere, mener han.
Har du lest denne? Dro på utveksling: Fikk en familie for livet i USA
Utfordrende år
Det er likevel ikke til å legge skjul på at et helt år langt borte fra kjente og trygge omgivelser er krevende, og slett ikke kan sammenlignes med en lang ferie, mener de to ekspertene.
– Vær forberedt på at det vil bli tøft følelsesmessig. Du er elev og skal gå på skolen, og det er tyngre å lære når språket ikke sitter. Det blir mye jobbing, og man blir fortere sliten, sier Schewe.
Han mener at også det sosiale kan være en utfordring som utvekslingsstudent.
– For de aller fleste tar det tid å finne nye venner. Desto viktigere er det å være proaktiv, kontaktskapende og bli med på aktiviteter for å komme inn i miljøer og treffe folk, råder han.
Er ungdommen klar?
Så hva gjør man som forelder om den unge håpefulle ønsker å reise utenlands, men man er usikker på om tenåringen er moden nok?
– Dette kan man aldri være helt sikker på. Her tror jeg foreldre er de som kjenner sine egne barn best, og det vil variere mye fra ungdom til ungdom. Men de ungdommene som reiser ut bør som et minimum ha god kjennskap til klasseforskjeller og forskjellige kulturer. Mange forventer også å komme til en storby, men realiteten er at en stor andel får familie på mindre steder - noen ganger langt unna byene. I veldig mange land har man også et helt annet forhold til religion enn i Norge, og dette kan være en krevende, men viktig del av opplevelsen, sier Bratset.
Har du lest denne? Den første kjærlighetssorgen: Charlotte (17) var knust i ett år
Han mener det er foreldrenes oppgave å realitetsorientere ungdommene. Schewe er av samme oppfatning, og sier det er flere ting man kan etterprøve.
– Finn ut hvor motivasjonen ligger og hvor dyp den er. Vil ungdommen reise for å komme seg vekk hjemmefra eller fordi vedkommende er lei av skolen? Har han/hun virkelig lyst til å lære språket, eller bare ligge på en strand og sole seg? Forstår ungdommen at året vil bestå av både opp- og nedturer?
Schewe mener det er en fordel at eleven er utadvendt og kontaktskapende, og har erfaring med å være borte hjemmefra over en periode. Det er heller ingen ulempe å være faglig sterk på skolen.
– Sliter man hjemme vil man slite enda mer i utlandet. Det er ingen løsning å dra til utlandet hvis man holder på å stryke i en rekke fag hjemme i Norge, sier Schewe.
Viktige forberedelser
Forberedelsene eleven gjør seg i forkant av utvekslingsåret, kan i mange tilfeller gjøre overgangen enklere og være avgjørende for et vellykket år utenlands.
– Ungdommen kan forberede seg ved å reflektere rundt hvorfor man ønsker å reise og hva man ønsker å få ut av skoleåret. Det er også lurt å bruke god tid på å sette seg inn i språket og kulturen i landet man skal til. Totalt sett vil jeg si at det viktigste er å være reflektert og ha realistiske forventninger, sier Bratset.
Les også: Slik takler du ungdommens kjærlighetssorg
Han får støtte fra Schewe som trekker frem viktigheten av å kontakte studieveileder før avreise.
– Ta en prat med rådgiver på skolen om hvilke fag du bør ta for å få forhåndsgodkjent skoleåret. På den måten vil man kunne få støtte fra Lånekassen.
Han forteller at de aller fleste utvekslingsstudentene får godkjent skoleåret i utlandet, men mener at man likevel må belage seg på merarbeid i tredjeklasse.
– Eleven skal jo da opp til eksamener som skal dekke alle tre årene, og det kan være mye å ta igjen på egen hånd. Kanskje må man også ta enkelte fag som privatist, sier Schewe.
Begrens kontakten
Han mener foreldre må være forsiktige med å ha for mye kontakt med ungdommen i løpet av utvekslingsåret.
Les også: Når skal tenåringen få lov til å overnatte med kjæresten?
– En tommelfingerregel er at man bør forsøke å begrense kontakten til én gang i uken, og utvekslingseleven bør ikke sitte timevis på sosiale medier og snakke med venner og familie hjemme i Norge. Det kan være et hinder for å bli kjent med nye mennesker.
Schewe råder dessuten foreldre til å vente med besøk til slutten av skoleåret for ikke å utløse hjemlengsel. Bratset mener dette er veldig individuelt.
– Noen ungdommer har ekstra behov for oppfølging, mens andre er mer selvstendige og trives godt uten altfor mye kontakt. Det viktigste er at man som forelder lytter til barnet sitt og er der for vedkommende når og hvis det trengs. Men husk at alle har en tilvenningsperiode, så ikke vær for rask med å prøve å bytte familie, avslutter han.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.