Derfor spiser barna gule boller og går i tog
I natt ble all ondskap sluppet fri, ifølge norsk folketro!
13. desember markeres Luciadagen i mange norske barnehager og skoler. Men hva har hekser og snakkende dyr egentlig med lys og safran å gjøre?
I dag minnes vi den hellige Lucia, som ifølge historien led martyrdøden under kristendomsforfølgelsene i Romerriket på tidlig 300-tallet.
Det spesielle med Lucia er at man har ganske sikre opplysninger om henne, i motsetning til andre katolske helgener. Man begynte å hedre henne allerede så tidlig som rundt år 400, mens skikken med hvitkledde Luciaskikkelser med lys i håret kom til Norge fra Tyskland på 1700-tallet.
Gammel skikk: Fra 23. november skal barna få litt dårligere utvalg på matfronten
Djevelsk natt
Ifølge forfatter og merkedagsekspert Birger Sivertsen har denne dagen imidlertid hatt en helt annen betydning i norsk folketro.
– Det vi markerer i det dypeste er at vi har gått gjennom en av de tøffeste nettene vi har i løpet av året. Natt til 13. desember er det Lussi Langnatt, og fra og med den natten åpner vi døren til alt det onde. Denne natten er djevelsk, og alt kan skje. Morgenen etter gikk man derfor rundt med lys for å jage bort siste rest av de onde åndene, forteller han.
Vi snakker altså hekser, trollkjerringer, fandens oldemor og andre skumle krefter.
– Det var så skummelt at folk på gårder tok fjøsstellet tidligere, og laget vernekors med tjære foran alle vinduer og dører for å beskytte seg.
Hvordan forbereder du deg til jul? Disse adventstradisjonene bør du holde fast ved
Lussi straffer slemme unger
– Men hva var de egentlig så redde for?
– Lussi er et arbeidstilsyn. Hun kontrollerer at ting gjøres riktig i julen, og slår til knallhardt der folk lurer seg unna tradisjonene. Ifølge folketroen er hun også ille for barn som har gjort noe galt, og foreldre har i mange generasjoner skremt ungene med Lussi hvis de ikke har oppført seg.
Sivertsen forteller at Lussi Langnatt ifølge folketroen også er den eneste natten i året hvor alle dyrene i fjøset snakker sammen. Dessverre var det ingen som turte å være ute for å høre på dette, i frykt for alle de onde åndene.
– Jeg fortalte denne historien til en gruppe barn en gang og ble litt tatt på sengen da en liten jente spurte meg om det betyr at katten hennes snakker med undulaten natt til 13. desember. En annen lurte på om skilpadden og hunden hennes kunne prate sammen. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde tenkt over det, så jeg svarte ja til alt.
– Dagen etter ble jeg møtt av noen sinte foreldre. Ungene deres hadde vært våkne til langt over midnatt, og var trøtte som dupper i barnehagen - og alle mente selvfølgelig det var min skyld, humrer han.
Husker du noen av disse juletradisjonene? Slik har de forandret seg
Barna skal fikse frokost
Forfatteren og merkedagseksperten synes det er synd at mange ikke kjenner til den gamle folketroen, og oppfordrer foreldre å markere Lussi Langnatt og Luciadagen sammen med barna.
– Vi trenger spenningen fra vår egen folketro. Ifølge tradisjonen skal også barna stå opp grytidlig på Luciadagen og servere mamma og pappa lussekatter på sengen. Det eldste barnet skal da symbolisere Santa Lucia, forteller han.
De S-formede lussekattene er trolig også en skikk som stammer fra Tyskland, men som var utbredt i Sverige lenge før norske skoler og barnehager adopterte tradisjonen. Ifølge Store norske leksikon symboliserer den gule safranen solen og lyset, og fra gammelt av skulle også bollene verne mot onde makter.
Få med deg denne: Siris overlevelsesguide for forvirrede mammaer
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.