Emilie (25) gir bort kjole: – Alle skal få føle seg som en prinsesse for en kveld
Ekspert: – Skolen må være frisone for det store forbruk
Emilie Liff visste at mange foreldre ikke kunne gi døtrene sine kjolene de ønsket til juleballet. Da bestemte hun seg for å bidra.
25 år gamle Emilie var på et kurs i vinter hvor hun traff en dame som følte at hun ikke strakk til økonomisk, og det gikk hardt inn på henne. Nå ønsker hun å gi bort ballkjoler for å kunne glede noen andre.
– Det er mange foreldre som ikke har mulighet til å gi døtrene sine det de andre jentene i klassen får av sine foreldre. Damen jeg traff fortalte om et stort press rundt skoleballet - at man skulle ha den dyreste og fineste kjolen. Hun slet med konstant dårlig samvittighet, noe døtrene la merke til.
Da fikk Emilie en tanke. Hun ville gi bort ballkjolen sin.
– Alle jenter skal få gå på skoleball og føle seg som en prinsesse for en kveld.
– Jeg ville bidra med noen kjoler som jeg ikke har fått muligheten til å bruke selv enda, men som andre kan få glede av.
Kaos i klesskapet? Synnøves ni ryddetips
Emilie la ut et bilde av kjolen på Facebook og skrev at interesserte kunne kontakte henne - og reaksjonene har ikke latt vente på seg.
– Jeg hadde aldri forventet så mange positive tilbakemeldinger. Hensikten var bare å gjøre en god gjerning, og glede noen.
«Er det verdt det?»
Kjøpepress rundt juleball er ingen ny diskusjon her til lands. Noen skoler har blant annet valgt å avlyse juleballet for at det ikke skal være urettferdig for noen elever. Én ekspert mener imidlertid at man kan angripe problemstillingen på en annen måte.
– I stedet for å sette en grense for hvor mye penger ungdommen kan bruke på juleballet, bør foreldre stille barnet sitt spørsmål: «Er det verdt det?».
Det mener sosialantropolog ved Universitetet i Oslo, Thorgeir Kolshus.
Les også: Småbarnsmor: Dropp pakkekalenderen - lag heller familiekalender
Han mener foreldre bør få barna til å tenke over hva pengene - som for eksempel en limousin-tur koster - heller kunne blitt brukt på. På den måten lærer de noe av den overdrevne pengebruken, tror han.
Ekspert: - Foreldrenes ansvar
– Foreldreansvaret innebærer å ruste barn og ungdom for voksenlivet. Det finnes i prinsippet ingen øvre grense for hvor mye penger som kan brukes. Nettopp derfor er bevisstgjøring rundt prioriteringer en lærdom vi må gi våre barn, sier Kolshus, og legger til:
– Dette innebærer å sette ting i perspektiv, blant annet ved å sørge for at ungdom tenker gjennom hvorfor de ønsker å bruke noen tusenlapper på limousin.
Så du denne? Lag enkel og morsom julekalender til hele familien!
Få barna til å spørre seg selv: Hvorfor velger jeg å bruke penger på dette? Hva (eller hvem) er det som har gjort at jeg synes dette virker viktig? Hva vil skje hvis jeg takker nei? Hvordan er dette for dem som ikke har dette valget?
Helsesøster ved Gjettum ungdomsskole, May Ullnæss, ser årlig hvor mye penger og tid ungdommen legger i å forberede seg til vinter- eller juleballet.
Lest denne? Bør jeg som pappa sette ned foten?
Spesielt jentene legger mye prestisje i planlegging og innkjøp av antrekket til skoleballet, som ofte holdes i desember eller januar hvert år, forteller hun.
– Ideelt sett burde nok foreldre snakket om pengebruk rundt juleballet, men jeg er usikker på om det blir gjort, sier hun.
– Jeg tror det er riktig å oppmuntre barna til ikke å bruke så mye. Spesielt jentene. De ser jo ut som prinsesser alle sammen. Det tror jeg også de kan gjøre om de for eksempel kjøper kjolene sine brukt.
Skolen som frisone
Sosialantropolog Kolshus mener at pengebruken til juleballet generelt sett gjenspeiler de siste tyve årenes velstandsøkningen i Norge.
– Det er nettopp i slike tider det er viktig å sette forbruk opp mot verdier som ikke har en prislapp. Det at vi har råd til å gjøre noe, betyr ikke nødvendigvis at vi bør gjøre det, sier han.
Han mener at skolen må være en frisone for det store forbruk som etter hvert kjennetegner så mange av ungdoms ferie- og fritidssysler. Det innebærer blant annet at alle arrangementer i skolens regi bør ha en inngangspris som er overkommelig for samtlige elever.
– Skoleledelsen og foreldregruppene må gjøre samlet front. Foreldre som ikke forstår hvorfor det må være slik har rett og slett gått glipp av noen vesentlige punkter i foreldrekontrakten, mener Kolshus.
– Om noen ønsker å blamere seg ved å gå ut mot begrensninger på et skolearrangement, får vi ha mot til å gi dem skamvett.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.