Blogg: Pappa, krev din rett!
Jeg snakker om fordelingen av foreldrepermisjonen. Du blir lurt, mann!
Skrevet av Familieliv-blogger Ole Morten Knudsen, kjent som «Superpapsen»:
Det stilles høye krav til oss pappaer i 2016. Ikke bare skal vi være supermenn når det gjelder typiske «manne-oppgaver» som å skifte bildekk, reparere leker som neppe var ment å vare lengre enn best før-datoen på en gjennomsnittlig melkekartong, og henge opp designhylla vår bedre halvdel fant via Pinterest. Hylla som er myntet på alt annet enn å bli hengt opp.
Men det forventes samtidig at vi tar vår del av ansvaret når det kommer til mer huslige sysler. Vi skal kunne brette klær med militær presisjon, svinge vaskekosten som en ekte matador og skille farget tøy fra hvitt. Med bind for øynene.
Bakgrunn: Dette er Familieliv-bloggerne
På tide med et pappaopprør
Dette plager meg ikke, så lenge mammaen godtar at tøyet ikke alltid blir vasket korrekt og at hyllene i huset muligens henger en smule skjevt. Men det overrasker meg at det fortsatt eksisterer ett område hvor fedre i mange tilfeller holdes på en armlengdes avstand.
Jeg snakker om fordelingen av foreldrepermisjonen. I utgangspunktet er alt lagt til rette for at denne skal kunne deles likt. Det er satt av ti uker til mammaen, ti uker til pappaen og en fellesperiode som kan fordeles slik foreldrene sammen mener er den beste løsningen.
Jeg har en anelse om at den «beste løsningen» oftest bestemmes av mammaen i huset. Ifølge tall fra NAV er det nemlig stadig færre fedre som tar mer enn de ti korte ukene vi får tilgodesett i fedrekvoten. Her er det på tide med et lite pappaopprør!
Tips til både mammaer og pappaer: Hvordan leke med barn alder for alder
Mange hindere for lengre pappaperm
Det er ingen grunn til at fedre ikke skal ta mer pappaperm enn de ti ukene som ligger i fedrekvoten. I utgangspunktet er foreldrepermisjonen såpass lang at fedre fint kan ta ut både 14, 16 eller 20 uker. Dessverre er det slik at vi menn står overfor noen utfordringer når det gjelder pappaperm.
Om vi ønsker å ta mer enn vår nøye tildelte kvote, må vi overbevise arbeidsgivere og kollegaer. En lang pappaperm faller nok ikke i god jord på alle arbeidsplasser. Men den største utfordringen er kanskje mødrene.
Mødrene forstår kjapt hvor gøy det er med permisjon og tar gjerne så mye de kan.
Jeg har hørt så å si alle slags unnskyldninger for at det blir slik. «Pappaen tjener best», «pappaen tjener så lite at han må ta all jobb han kan for at det skal gå rundt», «pappaen er avhengig av å holde på kontaktnettverket på jobben», «pappaen er fersk i jobben og må bygge opp et nettverk», «pappaen ville neppe syns det var stas å være hjemme særlig lenge», også videre.
Jeg kan trolig telle på én hånd de gangene jeg har hørt foreldre si det samme om mammaen.
Fikk du med deg denne? Siris overlevelsesguide for forvirrede mammaer
Du blir lurt, mann!
De facto ender flere menn opp i en situasjon hvor de blir lurt trill rundt av sin egen partner. Mammaene finner fort ut at selv om det til tider er slitsomt, så er det rett og slett dødskult å henge hjemme med sine egne små barn. De karrer derfor til seg mest mulig og legger det frem som om at de «ofrer seg for mannens karriere».
Jeg er sikker på at temaet «hvordan kan vi få mest mulig permisjon for oss selv?» ofte blir diskutert rundt om i mange barselgrupper uten at vi pappaer får vite om det. Og siden mammaene ofte anses som eksperter på området ender menn ofte opp med å følge deres anbefaling for «den beste løsningen» for familien.
Selv har jeg vært i pappaperm i over et halvt år begge ganger. Jeg er et levende eksempel på at familieøkonomien går rundt, og at lang pappaperm lar seg kombinere med en god karriere.
Fordelen er at mammaen har en vel så god karriere.
Få med deg: Da lillesøster kom til verden
Samtidig har hun og barna kjapt kunnet spille på meg som en samarbeidspartner på alle områder en møter på som aktive småbarnsforeldre med fulltidsjobb. Ikke minst har vi hatt små barn som våkner midt på natta og roper «pappa!» i halvsøvne. Det er et ypperlig bevis på at pappapermen har noe for seg.
Men jeg skal ikke legge all skyld på mødrene her. Jeg har hørt nybakte pappaer som med stor bravur påpeker at det ikke er snakk om at de skal ta mer permisjon enn det fedrekvoten «pålegger dem». Det kan virke skremmende å ha eneansvaret for et barn. Selv sitt eget. Og frykten for å innta en tradisjonelt sett feminin rolle er en stor frykt for flere menn. Men jeg kan berolige alle nervøse fedre der ute:
En gror ikke pupper av å være hjemme med barn over lengre tid.
Slik forbereder du barnet: Når storebror skal møte lillebror for første gang
Ta ansvar, mann, krev din rett!
Kvinner har i mange år kjempet for sine rettigheter om å komme tilbake i jobb, rett til likelønn og lik rett til arbeid. Det er i stor grad kvinnekampen som har kjempet frem at vi menn kan ta oss den friheten å være hjemme med våre egne barn. For den kampen bør vi være svært takknemlige.
Samtidig er det nå på tide at vi menn også tar ansvar selv. Vi har i utgangspunktet lik rett som mammaene til å benytte oss av felleskvoten, og vi har et system som legger svært godt til rette for at mammaene kan gå tilbake i jobb.
Jeg har ikke tro på at regjeringen vil endre fedrekvoten med det første, men det er kanskje også på tide at menn står opp for seg selv og slår fast overfor både arbeidsgivere, kolleger og mammaer at de ønsker mer tid sammen med barna sine.
Så pappa: Krev din rett, ta deg litt ekstra pappaperm, krev en god andel av felleskvoten og la deg glede over lykken det er å ha blitt far. Det har du fortjent! Jeg kan nær garantere at hverken du eller barnet vil bli skuffet.
Få med deg: Ny undersøkelse: Bruker matbutikken som oppdragelsesarena
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.