Professor: Slutt å stemple barn som kresne
Karen Wistoft, professor ved Århus Universitet i København, mener foreldre må slippe kontrollen og slutte å stemple barn som «kresne».
– Vi behandler smak som en barriere som skal fikses gjennom utdanning. Få studier handler om å respektere barnets smakspreferanser og på den måten arbeide med barns smaksintegritet, sier hun.
Wistoft forteller at barn blir født med forskjellige smakspreferanser, og ulike evner til å smake. Derfor kan man ikke regne med at barnet skal foretrekker det samme som deg, selv om de tidlig blir sosialt og kulturelt eksponert for den maten man ønsker at de skal spise.
– Dette har vi voksne lett for å glemme, sier Wistoft, og oppfordrer foreldre til å slippe litt mer av kontrollen.
– Et barn som har vært utsatt for styrende foreldre, og hatt negative smaksopplevelser, lærer gjerne å vegre seg for ny mat og nye smaker. De ender ofte opp med å spise ensidig som en protest mot foreldrene eller en selvbeskyttelse, mener hun.
Og når barn får uvilje mot å spise ulike matvarer, får de også lett stempelet «kresen». Det stempelet er det verste vi kan gi dem, ifølge Wistoft.
– Mange barn føler det som en tung byrde å bli plassert som kresen. Det er et negativt ladet ord. Barn vil jo aller helst være dyktige i voksnes øyne og få ros og anerkjennelse. Blir de stemplet som kresen opplever de at noe er galt med dem og smaken deres.
Har du lest denne? Ernæringsfysiolog: Kan påvirke barns smakspreferanser under amming
Går ikke over
Foreldre tror gjerne også at denne kresenheten går over når barna blir større og at de etter hvert vil vende seg til å spise det de voksne synes de skal spise. Men slik er er det ikke, ifølge Wistoft.
– Jo mer foreldrene styrer barnets smak, jo større er sjansen for at barnet sier nei takk, understreker hun.
Få også med deg: Ti gode råd for å få kresne barn til å smake på alt
– Barn trenger å vite at smaken er deres egen. Hvis dette forstyrres av voksnes kontroll, kan alt gå i vranglås, og du får barn som får motvilje mot både maten, og verre, motvilje mot de voksne som skal styre hva de skal spise. Det kan ende opp med at de helst ikke vil spise med de voksne til stede.
Wistoft forteller om prosjekter der barn som dyrker og koker maten selv får et mer positivt forhold til ulike typer smaker og matvarer. Den samme effekten mener hun vi kan oppnå om vi involverer barn i matlagingen og lar dem få være med og bestemme menyen, gjerne også servere den. Det gir dem det hun kaller den viktige smakskontrollen deres.
– Da bytter vi ut barrierer med ressurser. Vi introduserer barn til smaker, til verden og gir dem positive opplevelser av selvkontroll.
Les også: Tobarnsmor: Kresne barn er foreldrenes skyld
Spiseforstyrrelse
– Mange har en ide om at barn skal prøve noe 10-15 ganger, så vil de til slutt like det. Det er ikke slik det virker. Barn helt ned til to-årsalderen merker når de blir lokket eller lurt til å smake. Og da sier de gjerne nei, fordi de føler seg manipulert. Vi overskrider barnets grenser for smak, og det er slik man får kresne barn, understreker hun.
– I verste fall kan denne kontrollen føre til utvikling av spiseforstyrrelser.
Karen Wistoft oppfordrer oss derfor til å ikke bekymre oss for barn som ikke vil smake på alt.
– Mange barn mellom to og åtte år spiser ensformig. Det gjør ingenting, og har ingen betydning for hvordan de spiser på lang sikt, hvis bare de blir respektert for sine matvalg, sier hun.
Fikk du med deg? Ny forskning: Slik påvirker frokosten barnas prestasjon på skolen
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.