Familie måtte legge om livsstilen for å unngå diabetes
For fire år siden la familien Aasoldsen i Oppegård om kosthold og livsstil for å unngå å utvikle diabetes type 2 og andre livsstilsykdommer. Da hadde både pappa Terje (51) og datteren Anna (13) fått påvist forhøyet blodsukker og tegn på insulinresistens.
– Jeg trodde egentlig at vi levde ganske sunt, forteller mamma Lone Aasoldsen (44).
– Men når jeg ser tilbake ser jeg at min oppfatning av å leve sunt nok i stor grad gikk ut på å være fornøyd med at vi faktisk fikk i oss frokost, at vi lagde middag hver dag og spiste sammen.
Har du lest denne? Flere barn og unge utvikler diabetes 2
Alltid noe godt i skapet
Ellers var familiens hverdag temmelig hektisk. Terje reiser i jobben hele uka, og sammen med Lone driver de eget firma.
– Jeg var hjemme hele uken og tok meg av kontorarbeid i tillegg til alt hjemme. Med en hektisk hverdag ble kostholdet en utfordring, spesielt for Terje. For ham ble det mye mat i farta.
Og selv om familien spiste helt greit både til frokost, lunsj og middag, var det alltid noe godt i skapet når ungene kom hjem fra skolen.
– Vi hadde alltid kjeks og potetgull i huset, og vi drakk juice til måltider, for det var jo noe vi tenkte på som sunt. I tillegg ble det mye brødmat, og jeg syntes det var bedre at ungene spiste noe, gjerne brødskive med Nugatti til frokost, enn at de ikke spiste frokost i det hele tatt. Likevel følte jeg at vi levde sunt, selv om jeg ser at det ble mange kjappe løsninger, mye ferdigmat og sukker. Når barna ikke likte maten, pøste vi gjerne på med ris, pasta og poteter for at de skulle spise noe. Det ble mye pasta, og lite fisk, for det var ikke barna så begeistret for. Nå ser vi at det handler mye om hva du venner deg til. Hvis du ikke får servert fisk, blir du heller ikke så vant med det, og velger det gjerne bort.
Les også: Dette kan du gjøre for å unngå diabetes
Tid for endring
Etter hvert følte Lone at livsstilen deres kanskje ikke var så bra likevel. Det var på tide å tenke litt nytt.
– Egentlig vet vi ikke helt hva som skjedde og hvorfor, men vi var en familie som følte oss slitne og trette og kjente at vi var inne på feil spor. Og vi klarte ikke å ta grep selv. Derfor bestemte vi oss for å få hjelp til å legge om kostholdet.
Da de oppsøkte Hege Barhaughøgda på Dr. Fedon Lindbergs Klinikk, viste det seg at både far og datter hadde for høyt blodsukker og tendenser til insulinresistens. De var også lave på D-vitaminer og det meste av sunne fettsyrer. De største endringene for familien ble å kutte ut sukker og snacks i skapet og begynne å spise fisk og mer grønnsaker.
Vet du dette? Hvor mye godteri bør du gi barna?
– Når ungene kom hjem fra skolen var det viktig at det de fant i skapet var sunt. Derfor byttet vi ut alt av potetgull, kjeks og søtt pålegg med sunne alternativer som yoghurt uten sukker, godt pålegg, mandler og nøtter. Vi kan jo ikke forlange av barn at de selv skal ta ansvar for å velge sunt. Det må legges til rette for å velge. Så jeg startet med å kaste alt det vi ikke skulle spise, forteller Lone.
– Og når de voksne står sammen og sier at fisk er bra og godt, så tar det ikke så lang tid før det blir en vane å spise det heller. Men vi tror det er viktig at begge foreldrene er med på det, samstemmer Lone og Terje.
Les også: Får aldri «vanlig» godteri av mamma
Fokus på helse
De innrømmer at barna syntes at omleggingen var noe brutal med det samme. Spesielt maten de hadde tilgjengelig etter skolen, for de fant jo ikke noe godt i skapet. Men etter hvert fikk også de et positivt forhold til valgene. De merket at det var flere som tenkte på samme måte, og som hadde bevisste foreldre, eller ønsket å være det. Derfor fikk de mye positiv respons på de sunne valgene de for eksempel hadde i matpakken.
Og det er det som har vært fokuset for familien hele tiden: Ta sunne valg for å ha en sunn kropp.
Fikk du med deg denne? Visste du dette om sukkerforbruket til barn?
– Vekt har ikke vært et tema. Det viktigste har vært å ha overskudd og energi og kjenne at vi fungerer. Nå har den nye livsstilen blitt normal for oss og har vært det veldig lenge. Vi går ikke lenger i hyllene med kjeks og potetgull i ukene, men vi tillater oss å kose oss i helgene.
I tillegg til kostholdsendringene er familien også aktive. Alle driver med trening og fysisk aktivitet, barna er ivrige håndballspillere.
– Vi trener gjerne sammen i ferier også. Og vi har faktisk blitt mer spleiset sammen av det. Vi har hatt et felles prosjekt som har gitt oss et nytt fellesskap.
Lone er egentlig overrasket over hvor lett det var for alle å venne seg til den nye livsstilen.
– Vi spiser grovt brød til frokost, og tenker generelt at vi skal spise mer proteiner og mindre karbohydrater. Salat og grønnsaker skal ha en stor plass på tallerkenen, og vi drikker vann til maten. Vi er også opptatt av at vi skal spise renere, rent kjøtt og fisk og ikke så mye farseprodukter. Spiser vi frukt tar vi gjerne noen mandler eller nøtter ved siden av. Vi tenker ikke så mye over det lenger. Det har blitt en vane, og det er dette som er normalt for oss nå.
Lest denne? Lege om kroppspress: Ikke uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack
– Jeg er veldig glad for at jeg satte i gang dette, forteller Lone. Jeg vet ikke helt hvordan det ellers skulle gått. Og det er litt skummelt å tenke på at jeg trodde vi levde så sunt. Vi hadde vel et forholdsvis normalt kosthold, men trengte noen få justeringer for at det skulle få de virkningene vi ønsket oss.
Livsstilsendringen har hatt stor betydning for familielivet.
– Vi kjenner stor takknemlighet overfor hjelpen og motivasjonen vi fikk fra et profesjonelt team. Uten dem hadde nok ikke jeg klart å snu i tide, forteller Terje.
– Det har vært avgjørende for familien, men også rent profesjonelt har det vært den viktigste investeringen i firmaet vårt og barnas skolegang, mener han.
Hele gjengen synes også at de har fått et helt annet overskudd.
– Kanskje gjelder dette spesielt oss som foreldre. Vi er mer aktive og orker å være med på ting, og det har positive virkninger på familien ellers også. Vi er mye mer glade og positive, mener Lone.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.