Eksperter om «time-out» som reaksjonsform
Metoden med pausetid er uegnet som strategi for vanlig barneoppdragelse, mener professor i pedagogikk May Britt Drugli.
Drugli mener metoden kun egner seg til barn med alvorlig, negativ atferd.
– Jeg synes time-out, eller pausetid, er uegnet som en strategi for vanlig barneoppdragelse. Mange bruker det på bagateller, og de bruker det slik at det blir en avvisning av barnet. Du kommer langt med å bygge gode relasjoner, være konsekvent, tydelig og vennlig. Også må man tørre å stå i litt vanskelige situasjoner, sier Drugli til Familieliv.
Hun mener pausetid kun egner seg i situasjoner hvor adferden er så alvorlig og aggressiv at barnet må tas ut av situasjonen.
– Å gi et barn pausetid fordi det ikke spiser opp brødskiva si, er for eksempel å skyte spurv med kanoner, mener Drugli, som jobber ved Regionalt kunnskapssenter for barn unge (RKBU) ved NTNU.
Hun presiserer at pausetid som idé er god for noen barn i noen situasjoner. Det handler ikke om straff, men er en anledning for barnet til å roe seg ned.
Har du lest denne saken? Familieliv har snakket med firebarnsmoren Natalie Harper Elvehaug som benytter time-out på sine barn, og sier hun har hatt stor suksess med det!
– Premisset er at barnet skal få en mulighet til å hente seg inn igjen, og å roe ned sinnet sitt. Det kan være godt for oss alle. Tanken er ikke dum i utgangspunktet, men jeg mener metoden kun bør brukes som en siste utvei, sier hun.
Ifølge Drugli viser forskning at pausetid fungerer dårlig på barn med lite empati og skyldfølelse.
– For denne gruppen barn fungerer det best å bekrefte positiv atferd, fastslår hun.
Drugli har forsket på «De utrolige årene», et behandlingsprogram for foreldre med barn i alderen 4-8 år med alvorlige atferdsvansker. Selv etter 12-14 uker med veiledning valgte foreldrene til ganske mange av barna vekk pausetid som metode fordi de synes det ble for komplisert.
– Å bruke pausetid på rett måte er vanskelig. Selv foreldrene som fikk veiledning i metoden, synes det, fastslår Drugli.
I behandlingsprogrammet var for øvrig pausetid den siste strategien som ble prøvd ut.
Fått med deg denne? Gir bøter i barnehagen
Overse uønsket oppførsel
Så hva er alternativet til pausetid når barna ikke hører etter, er frekke i munnen eller klyper og slår?
Drugli sier foreldrene i behandlingsprogrammet først jobbet med å få til et positivt samspill med barna sine. De skulle gi hyggelige kommentarer når barna gjorde fine ting, bruke varm og rolig stemme, samt fremme trivsel med barna.
– Mange erfarte at når de selv var rolige, var det en del av ungene som sluttet å være så sinte og negative, forteller Drugli.
Å overse det du kan overse, er også en nyttig strategi. Alt som ikke går ut over noe eller noen andre, kan overses.
– Når barnet erfarer at det ikke får noe oppmerksomhet, slutter de ofte med den uønskede atferden, sier Drugli. Å bruke negative konsekvenser som «Hvis du ikke slutter å erte lillesøster får du ikke sitte på iPaden i kveld», er også et alternativ.
Lest denne? Firebarnsmor om barnehagebøter: - Feil å straffe alle!
Drugeli mener at man skal bruke pausetid helt til slutt, sjeldent og over kort tid. Hun påpeker hvor viktig det er at barna vet hva pausetid innebærer, før man benytter det. Hun synes barn bør være minst fire år før strategien benyttes.
– Bruker du pausetid på små barn, blir de sittende alene med et kjempesinne som de ikke greier å regulere selv. De må lære å regulere negative følelser ved at en voksen er med dem gjennom hele prosessen, sier Drugli.
Et effektivt verktøy
Psykolog Egil Launes har et litt annet synspunkt enn May Britt Drugli.
– Pausetid er et viktig foreldreverktøy for noen barn, men ikke alle. Det virker godt hvis adferden er litt krevende, og hvis det blir brukt riktig. Det er lett å misbruke, og kan noen ganger kreve coaching og veiledning av foreldrene i forkant, sier Launes.
Han jobber mye med kurs og veiledning av foreldre, og har blant annet gitt ut boken «Foreldrehjelpen».
Psykologen mener pausetid et effektivt verktøy for foreldre hvis hverdagen oppleves kaotisk og vanskelig. Det kan kjøle ned situasjonen slik at både barn og voksne kan få tenkt seg om.
– Vitsen med pausetid er å ha en mild, negativ reaksjon eller omkostning. Barn synes det er kjedelig å bli satt litt på vent. Vi snakker her om mellom to og fem minutter, sier Launes.
Stedet barnet skal sitte bør være et fast, nøytralt og kjedelig sted. For eksempel nederst i trappa eller i gangen. Å sende barnet på rommet er en dårlig idé. Dette fordi eget rom bør gi positive assosiasjoner til barnet.
Sett denne? Når barn stjeler!
Launes påpeker at det er en nedre grense for hvor små barn du kan bruke pausetid på.
– Tre-fire år er en grei alder å starte. Kanskje må de sitte litt på fanget i begynnelsen. Poenget er at de skal lære seg at pausetid er noe de selv skal ta ansvar for, sier han.
Han mener barn som føler seg elsket og sett av foreldrene, tåler å sitte i pausetid alene.
– De skjønner at de sitter der på grunn av atferden sin, og ikke fordi mamma og pappa ikke er glad i dem.
Har du lest denne? Slik leker du med barna - alder for alder
Psykologen påpeker at det for foreldre som bruker pausetid, er ekstra viktig å være flinke til å rose barna. Man bør gi fem positive tilbakemeldinger for hver korrigerende.
– Gir du barnet mye positiv oppmerksomhet, tåler de godt å få en korreksjon i form av pausetid, sier Egil Launes.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.