– Det går ikke an å gi en eksakt aldersanvisning for hva barn skal få lov til. Det avhenger mye av barnets modenhet, og det handler blant annet om barnets evne til å holde fokus slik at det ikke roter seg bort eller glemmer seg bort, sier barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.

Ifølge henne er det en økende tendens til at vi gir mindre og mindre ansvar til barna. Det gjelder alt fra å holde kontroll på tidspunkter for trening eller passe på når man skal møte opp i for eksempel bursdager.

– Barn får mer foreldrestøtte nå enn for 20 år siden. De forholder seg mindre til klokken enn før, selv om de er med på flere organiserte aktiviteter. Det skyldes nok at det er lettvint for foreldre å sende en sms og minne dem på det meste, fra å ta med gymtøy eller matpakke til at det er på tide å komme hjem til middag. 

Lest denne? Idrettsprofessor: - Foreldrenes ansvar at unger i vekst spiser

Ansvar - ikke straff

Gerhardsen oppfordrer til å holde noe igjen og forsøke å lære barnet å varsle seg selv, for eksempel gjennom en påminner på egen telefon, i stedet for sms-ene fra mor eller far.

– Det er en forståelig, men samtidig negativ utvikling at vi gir mindre og mindre ansvar til barna. De lærer senere å organisere seg selv uten foreldrestøtte, samtidig som de er overorganiserte og har mindre tid til frilek. Det kan for eksempel være veldig greit at de selv klarer å sette av nok tid til lekser når de går på ungdomsskolen og etter hvert skal over på videregående.

Har du sett denneTre mødre forteller - Disse reglene setter vi for venneovernatting

 Hvor negativt er det for barna?

– De fleste lander veldig greit på beina, de bare lander litt senere. Mine råd handler ikke om fravær av omsorg eller begynne å gi blaffen, men bevisst å gjøre barn mer selvhjulpne. Du kan utmerket godt overlate til en 16-åring å vaske sine egne klær. Ikke nødvendigvis sengetøy eller håndklær, for da hoper det seg nok opp i skittentøyskurven  til det blir tomt i skapet, men personlige klær. Om yndlingsgenseren er møkkete må de bruke noe annet dersom de har glemt å vaske den. Dermed venner de seg til å ta ansvar for egne ting og egen tid, mener hun. 

Les også: Ti vanlige bekymringer for blivende pappaer

– Når du overlater dette til barnet eller ungdommen så vær tydelig på at du gir fra deg «stafettpinnen», og formuler det gjerne som en naturlig del av utviklingen. Ved å snakke om det nye ansvaret med en vennlig tone unngår du at oppgaven oppleves som en straff.

Greit å mislykkes

Psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi Anders Lindskog er enig i at vi på en del områder gir mindre ansvar til barn. Samtidig påpeker han at samfunnsutviklingen gjør at de på andre områder får stadig mer.

– For eksempel når det kommer til konsumpsjon. De kan se på Disney Channel, der det kommer masse reklame rettet mot barn og det blir press på å kjøpe ting. Det er noe mange barn ikke er modne til å håndtere, sier han. 

– Et annet fenomen er dette med barneidol på TV. I barneidretten er det ganske strikte regler for hvordan man kan konkurrere og skille barna, men innen pop- og finkulturen er det en nisje som lar barn konkurrere på en måte som gir veldig mye trykk og ansvar som alle vet er veldig negativt for barn. Man tillater til og med barnearbeid innenfor kulturbransjen, forteller han. 

Fått med deg denne? Slik håndterer du søsken som krangler

Han mener det er nokså individuelt når barn skal få lov til å utføre forskjellige oppgaver, men at man kan ha noen regler. Om ansvar skal være bra, må det tildeles på det nivået der man stort sett lykkes, men hvor det også er greit å mislykkes.

– Å passe på at man selv kommer seg på trening, bør man begynne med i en alder der det går bra åtte-ni av ti ganger, og om man mislykkes så innebærer det bare at man gikk glipp av treningen. Skal man passe lillebror finnes det mindre rom for å mislykkes, men man kan legge inn at «tante Karin» sitter i etasjen over og følger med. Da tar man bort sjansen for at det man mislykkes med blir en katastrofe. 

Senke kravene

Lindskog legger til at barn, i likhet med voksne, ikke er i en jevn utvikling på mange områder. Derfor bør man heller senke kravene litt om det mislykkes ofte, i stedet for å hele tiden påpeke det negative.

– De må kunne lykkes flesteparten av gangene, men må også kunne krasje. Det er krasjen de fleste lærer av.

Har du sett denneDette får småbarnsforeldre dårlig samvittighet av

Et konkret eksempel kan være det med barnevakt. Er det greit å overlate til barn å ta ansvar for pass av lillebror eller –søster i tidlig alder?

– Gi aldri barn under sju år et reelt ansvar for å være barnevakt for søsken. Du kan godt gi seksåringen i oppgave å følge med litt så ikke babyen skriker mens du er på do, men barn under sju år kan ikke ha ansvar alene, uansett hvor modent det virker. Barnet i den alderen er distré, lett avledbare og vil stå i fare for å glemme seg bort. Skjer det da en ulykke vil fem-seks-åringen klandre seg selv, helt til hun er så gammelt at hun klandrer deg, sier Elisabeth Gerhardsen.

VG Familieliv har bedt Gerhardsen trekke frem utvalgte ansvarsområder som kan være aktuelle å overlate til barn. Her kommer hennes liste og anbefalinger.

Gå på butikken alene?

Det handler om hvor reelt farlig butikkveien er. Barn er minst ti år før de kan vurdere en trafikksituasjon noenlunde godt. Er det derimot en trygg vei, med underganger og uten farlige kryss, kan en åtte-niåring godt få med seg noen tikroninger i hånden for å gå og kjøpe inn et eller annet. Det kan virke skummelt å slippe de av syne, men la ikke egen engstelse diktere for mye av oppdragelsen. Da gjør du barnet en bjørnetjeneste. Å føle seg selvstendig gir næring til både selvfølelsen og selvtilliten. 

LES OGSÅ: Lege om kroppspress: Ikke uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack

Motsatt vil det å begrense barnet for at du skal føle deg hundre prosent trygg hele tiden, være direkte skadelig for barnet ditt. Du kan ikke vente til konfirmasjonsalderen med å slippe barnet av syne. Barn har ofte glede av å få utforske litt på egen hånd, eller få prøve seg litt på egen hånd. Det kan være stort for en tre-fireåring å få gå noen meter i forveien, eksempelvis ut til garasjen. Man kan begynne i det små.

Egen mobil?

Grensen går nedover fra år til år. I dag har flere barn mobil allerede i småskolen. Det går mer på hva foreldrene har som prinsipp. Barn argumenterer ofte med at de ellers blir helt utenfor, fordi «alle andre har det». Det er ikke nødvendigvis sant, for også for barn er «alle andre» de man ønsker å sammenligne seg med. 

Har du lest denne? Marte får ikke dårlig samvittighet om hun ikke leker med barna: – Det er kjedelig å leke med dukker og superhelter

Gå gjerne sammen med de andre foreldrene i klassen og prøv å lage noen felles regler. Samtidig må dere vurdere ut fra deres situasjon. Noen gir nokså små barn mobiltelefon av sikkerhetsmessige årsaker, hvis barnet farter mye på egenhånd. Det kan likevel bli en falsk trygghet, fordi de fleste niåringer er glemsomme, og du vil oppdage at mobilen ligger igjen hjemme eller i sekken halvparten av gangene du prøver å ringe. 

Lage egen matpakke?

Det er mye forskjellig praksis. Det er ingenting i veien for at en seks-syvåring lager matpakken sin selv, men det krever fortsatt mye tilrettelegging av dere voksne, som må finne frem boksen, skjære brødskiver og ellers gjøre alt bortsett fra det å legge pålegget på skiva. Men det gir likevel sjuåringen følelsen av å ha ordnet dette selv, og det øker også sjansen for at de faktisk har lyst på maten. 

Har du fått med deg denne? Dette er de nyeste matpakketrendene

Ettersom barnet blir eldre kan man stille økende krav til hvor mye de skal gjøre selv av prosessen rundt matpakken, men følg med litt, for noen barn unnlater å lage matpakke fordi de der og da ikke er sultne. En ide kan være å lage maten klart kvelden i forveien, og heller hjelpe dem med å huske å ta den med seg.

Være barnevakt?

Trenger dere barnevakt en kveld, bør barnevakten helst være 12 eller eldre. Noen på 10-12 år kan nok fint være hjemme en kveld og samtidig passe på en bror på seks som alt har lagt seg, men det avhenger av hvor moden eldstemann er. Noen er eplekjekke når foreldrene er til stede, men temmelig mørkredde når de blir alene.

Bruker du halvstore barn til å være trillehjelp, eller se etter lekende smårollinger en time eller to må du også se an modenheten. En niåring kan henrykt leke med en ett-toåring, men begynner hun å hoppe tau med venninnene vil hun fort bli fullstendig oppslukt, og ikke følge med på den lille slik en voksen ville gjort. Voksne kaster stadige blikk bort på et lekende barn de passer, det gjør ikke en 8-9 åring som leker selv. Niåringer kan fint få som jobb å trille småsøsken frem og tilbake så de sovner, men ikke passe et krabbende eller gående barn når hun eller han selv kan finne på å leke. Kommer det et jevngammelt barn blir de lett distrahert. 

Sett denne? Slik håndterer du andres rakkerunger 

La gjerne eldre søsken bistå deg med å se etter småsøsken, men pass på at du ikke krever så mye at de eldste begynner å boikotte oppgaven. Det kan fort bli både leit og farlig for den minste. Ikke ta den eldstes hjelp for gitt, eller press ham til noe han ikke vil. «Kan ikke du ta med lillebror når du likevel skal ut og leke?». Da risikerer du at den eldste blir dratt mellom kompisenes forslag og hensynet til broren, og da ryker fort lillebrors behov.

Sove i egen seng?

Noen gjør det fra de er født, mens andre foreldre velger samsoving i flere år. Begge deler er helt i orden, og opp til foreldrene. Uansett hvor barnet sover må man passe på at man hører barnet lett, og at barnet opplever at det er i nærheten av deg. Det hjelper ikke at du vet babyen er trygg, spedbarnet må også føle det. 

Les hva ekspertene menerHvordan få barna i søvn

Det finnes mange duppeditter som gjør at du hører barnet selv på lang avstand, men det er ikke spedbarn laget for å tåle. Når det er i skolealder, bør det være i stand til å sove over hos venner og ligge på eget rom. Du bør undersøke hva som ligger under om et barn på fem-seks år ikke tør sove i egen seng.