Han er psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo og har skrevet boken «Bli lykkeligere». 

– Det er dessverre gjort færre studier av barn og hva som trigger positive tilstander hos dem, enn av voksne. Selv om mye tyder på de samme tendensene finnes hos barn også, trenger vi mer forskning på hva som gjør barn lykkelige, sier Røysamb.

Stor spesial: Norske Martine skaper lykkeskole for barn

Startet lykkeskole for barn

En som ønsker å sette mer fokus på barn og lykke er norske Martine Kveim. Hun har sammen med sin britiske venninne startet firmaet Young Happy Minds, som driver en lykkeskole for barn. De er blant få som forsker på hvordan man kan øke barns velvære og livskvalitet. 

– Forskning viser at lykkelige, selvsikre barn presterer bedre faglig og fungerer bedre sammen med andre mennesker, sier Martine.

Røysamb sier seg enig. Han mener man på barneskoler i Norge lærer for lite om psykisk helse og livskvalitet.

Har du lest denne? Så mye ansvar kan du gi barna 

– Det er et paradoks at barna lærer veldig mye gjennom ti år på grunnskolen, uten at det snakkes noe særlig om psykisk helse og hvordan man kan forebygge psykiske lidelser. Heller ikke hva som fremmer trivsel og et godt liv snakkes det om. Der har vi noe å hente, sier han.

Jobbing er ikke det viktigste for å oppnå suksess

Røysamb legger til: 

– Vi har en forestilling om at det som skal til for at barn skal lære på skolen er jobbing, jobbing og jobbing. Vi har glemt at det som er minst like viktig er nysgjerrighet, trygghet og glede.

I dag er det 17 år siden den amerikanske psykologen Martin Seligman holdt en overraskende tale foran kolleger i American Psychologican Association. I talen gikk han hardt ut å sa at psykologer må jobbe for å forstå og dyrke frem menneskelig styrke, i stede for å fokusere på å reparere skader. 

Forsker: - Positiv psykologi påvirker alle aspekter av livene våre

Dette ble begynnelsen på retningen positiv psykologi, som ”Young Happy Minds” og boken til Espen Røysamb bygger på. Retningen har også dannet grunnlaget for flere nye studiekurs verden over, blant annet ved anerkjente Harvard University i USA. 

– Ideen var at vi ville lære studenter hvordan positiv psykologi påvirker alle aspekter av livene våre, sier psykologiprofessor Ben-Shahar Tal til Familieliv. 

Har du lest denne? De beste måtene å stresse ned

Den verdenskjente foredragsholderen og underviseren grunnla Harvard-kurset Psykologi 1504, bedre kjent som ”Positiv psykolog”, i 2004. Kurset har allerede gått inn i historiebøkene som det mest populære i universitetets historie. 

Ikke tro på alt du leser!

I dag underviser ikke Tal lenger. I stedet har han flyttet til hjemlandet Israel for å skrive bøker og fokusere på lykkejakten, et fenomen han tror mange er skeptiske til.  

Grunnen? Folk flest forbinder det med billige selvhjelpsbøker. 

– Helt til de seneste årene har selvhjelpslitteratur vært dominert av humor og karisma, og lite substans. Bøkene lover ting som ”fem steg mot et lykkeligere liv”, ”tre hemmelige knep for suksess” og ”fire veier til kjærlighet”. Dette er som oftest tomme løfter. På grunn av denne typen litteratur er folk med tiden blitt kyniske til selvhjelp, sier Tal. 

Kjenner du deg igjen? Ti vanlige bekymringer for kommende pappaer 

Psykologenes viktigste oppgave nå er å bygge bro mellom det morsomme og lekne i selvhjelpsbøkene, og de harde faktaene fra forskningen, mener han.

– Det er eneste måten å få folk til å forstå hvilken effekt dette kan ha på livene deres. Jeg tror grunnen til at foreldre ikke ser viktigheten av at barna får undervisning i positiv psykologi, er fordi de ikke har tro på at lykke kan læres. Der tar de grundig feil. 

Forsker: - Norge trenger systematisk forskning

Røysamb tror også at lykke kan læres. Og at Norge trenger mer forskning på området.

Lest denne? Ekspert om norske småbarnsforeldre: - Alle har dårlig samvittighet 

– Norge trenger systematisk forskning. Det meste av studier om lykke er gjort på voksne, men vi trenger systematiske undersøkelser på hva som funker på barn. For eksempel slike opplegg som ”Young happy minds”. Man skulle testet det ut på et antall skoler, hvor halvparten får programmet og den andre halvparten ikke. Så måler man symptomer – før og etter.